Brød og brødmat står sterkt i det norske kostholdet

OBKs spørreundersøkelse 'Brødvaner 2011' viser at nordmenn spiser masse brød, mest til frokost og lunsj som er de store «brødmåltidene».

Hele 76 % spiser hovedsakelig brødmat til frokost, og 67 % spiser hovedsakelig brødmat til lunsj. Brødmat er her definert som brød, knekkebrød, rundstykker, bagetter og liknende. Men også for kveldsmaten sin del står det ofte brød og brødmat på bordet. 48 % spiser hovedsakelig brødmat til kveldsmat.

Det er ingen store kjønnsforskjeller ute og går når det gjelder hvem som vil ha brød og brødmat. 75 % av mennene og 76 % av kvinnene spiser for eksempel brødmat til frokost, og slik følges kjønnene av, med ett unntak. Når det gjelder kveldsmat er det 52 % av mennene som spiser brød mot bare 43 % av kvinnene.

Gode frokostvaner, men…

Hele 71 % av befolkningen spiser frokost hver dag, og tar man med de som spiser 5-6 dager i uken er svarprosenten med frokostspisende 82 %. Det er langt flere kvinner enn menn som spiser frokost hver dag, 78 % av kvinnene gjør det mot 64 % av mennene. Aldersmessig er det og store utslag. Mens 83 % av de som er 55 år eller eldre spiser frokost hver dag er det bare 61 % av de som er mellom 16 – 34 år som svarer positivt på dette. 

Ser man på hva som blir spist står brød på frokostmenyen hver dag hos 51 %, mens 7 % sjelden eller aldri har brød til frokost.  Det er igjen de over 55 år som er de mest trofaste brødspiserne. Her har 67 % brød hver dag til frokost. For gruppen 16 – 34 år er det kun 39 % som har det. 

Smak og grovhet utslagsgivende

God smak er naturlig nok det viktigste når det blir handlet brød. 73 % av alle spurte oppgir det som aller viktigst. En liten interessant kjønnsforskjell her er at 76 % av mennene svarer smak, mot 70 % av kvinnene.  I forhold til alder er det ennå større utslag i svar. 78 % av de mellom 16 – 34 år oppgir god smak som viktigst mot 63 % i aldersgruppen over 55 år.

Derimot mener flere kvinner – 68 % av grovhet er viktig, mot 64 % av mennene. Grovhet er uansett samlet sett 66 % av de som har svart som oppgir en egenskap de legger stor vekt på. Pris er den 3 viktigste faktoren med samlet sett 31 %. Flere menn enn kvinner er opptatt av pris, 37 % av mennene vil ha lav pris mot 25 % av kvinnene. Interessant nok er det størst svarprosent i gruppen 16 – 34 år med 42 % som oppgir pris som viktig mot kun 22 % i gruppen over 55 år.

Barn og ungdom spiser halvgrove/grove brød

Brød står ennå sterkere på frokostmenyen hos barn og ungdom under 15 år. 81 % har brødmat som hovedingrediens til frokost og 74 % til lunsj. Den norske matpakken står meget sterkt i kostholdet.

Det som spises av barn og unge er mest halvgrove brød (55 % oppgir dette) deretter grove brød (51 %). Fint brød utgjør kun hovedingrediens hos 8 %. Med andre ord ser det ut til at norske kostholdsråd med anbefalinger om grove kornprodukter har stor oppslutning.

Brød handles i dagligvarebutikk

De aller fleste handler sine brød i dagligvarebutikken, 85 % gjør det, og det er ingen forskjell på menn og kvinner her. Derimot er det noe utslag på alder, og det er flest i gruppene 16 – 34 år og 35 – 55 år som handler brød i dagligvarebutikken med henholdsvis 86 % og 88 %. I gruppen over 55 år er det 79 % som gjør sine brødinnkjøp i dagligvarebutikken. Andelen som baker selv utgjør 19 % av befolkningen.

Vi spiser mindre brød?

Den kan se ut til at det spises mindre brød enn før. I alle fall oppgir flere at de spiser mindre av ulike brødtyper enn de som oppgir at de spiser mer. 30 % oppgir de spiser mindre brød enn før sammenliknet med de siste årene, mot kun 7 % som oppgir at de spiser mer. 62 % sier de spiser omtrent like mye som før. 

Sunnhet/slanking er den viktigste grunnen som oppgis for de som sier de spiser mindre brød enn før. 79 % svarer dette.  Ser vi på kjønn oppgir 72 % av mennene dette som hovedgrunn, mot 85 % av kvinnene.  At brødmat er kjedelig kommer opp som det nest mest aktuelle grunnen til at det spises mindre brød enn før. 22 % totalt oppgir denne grunnen. 

Merkeordninger

Av merkeordninger er det Brødskalaen – det vil si grovhetsmerking, som brukes mest av forbrukerne. 40 % sier de bruker denne. Kun 7 % er interessert i om brødet er økologisk eller ikke. Nøkkelhullmerkingen brukes av 20 %. Det er gjennomgående større bruk av merkeordningen hos kvinner enn menn, for eksempel er det 44 % av kvinnene som bruker Brødskalaen mot 36 % av mennene.

Samlet er det 48 % som ikke ser på merkeordninger i det hele, langt flere menn (52 %) enn kvinner (44 %).

Se tallene fra Brødvaner spørreundersøkelsen 2011 og Brødvaner demografisk 2011.