Havre

Havre (Avena sativa L.) er yngre som kulturplante enn bygg og hvete. Havredyrking kom til Norge for ca. 2 500 år siden. Havre trives best i kjølig og fuktig klima. Det er derfor gode forutsetninger for å dyrke havre i Norden. Fra middelalderen og til etter 2. verdenskrig var havre det dominerende kornslaget i Norge.

Havre har en greinet og åpen blomsterstand, kalt risle, og kan lett skilles fra andre kornarter.

Over 90 prosent av norsk havre går til dyrefôr, først og fremst i kraftfôr, men også som knust og hel havre til hest. Under to prosent av norsk havre går til havregryn.

Havre inneholder ca. 70 prosent karbohydrater, 11-12 prosent protein, vel fem prosent fett og ti prosent fiber.

I 2007 ble det dyrket 260 000 tonn havre i Norge. Ca. 16 000 tonn ble brukt til mat. Det er i dag økende interesse for å bruke mer havre til mat. Havre har, som bygg, innhold av viktige fiberstoffer.

Havremel
Av havre lages havregryn, havremel og havrekli. Havre har en nøtteaktig smak som gir god smak på brødet. I havre er det ikke gluten, og du må derfor blande havre med andre kornarter for å oppnå et godt bakeresultat.

Sett havre på menyen
Bak med havre

Utskriftsvennlig versjon

Del på Facebook