Cøliaki

Cøliaki er en sykdom i tynntarmen som fremkalles av proteinforbindelsen gluten. Hos en cøliaker fører glutenproteinet til en skadelig immunreaksjon i tarmen. Slimhinnen i tynntarmen er fylt med tarmtotter, små fingerlignende utløpere som tar til seg næring. Ved cøliaki flates tarmveggene ut, noe som medfører nedsatt fordøyelse og opptak av enkelte næringsstoffer. Gluten finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Havre inneholder naturlig ikke gluten, men produkter av havre kan inneholde spor av gluten da de gjerne produseres i samme lokaler som de andre kornartene.

I Norge er det usikkerhet rundt hvor mange som har sykdommen, men det er anslått at 1 av 100 kan ha cøliaki. I mars 2010 var det registrert ca. 10 000 medlemmer i Norsk Cøliakiforening.

Cøliaki er delvis arvelig. Rundt 10 prosent av en cøliakers nære slektninger har sykdommen. Hos eneggede tvillinger vil cøliaki i 70-80 prosent av tilfellene opptre hos begge. Cøliaki er ti ganger mer vanlig blant diabetikere enn andre. I den vestlige verden er sykdommen økende.

Grunnlaget for cøliaki er til stede fra fødselen av. Først når spedbarnet får i seg glutenholdig mat opptrer symptomer. Symptomene har store individuelle variasjoner, og det er forskjeller på hvor alvorlig symptomene slår ut og om man blir syk som barn eller voksen. Tre symptomer som gjerne oppstår er jernmangel, tretthet/utmattethet og urolig mage. De fleste cøliakere får stilt diagnosen i alderen 30-60 år. Blodprøver kan gi mistanke om sykdommen, men det må gastroskopi til for å stille endelig diagnose. Diagnosen cøliaki vil en ha livet ut.

Behandling og kostråd – glutenfri kost
Cøliaki behandles med livslang glutenfri kost. Fullstendig symptomfrihet oppnås så godt som alltid når gluten fjernes fra kosten. Når gluten som utløser sykdommen fjernes, heles tynntarmslimhinnen fullstendig. Så lenge man er nøye med kosten vil det ikke komme tilbakefall av sykdommen. Starter man med glutenfri kost først i høy alder, kan virkningen inntre langsommere og være mindre fullstendig.

Hos nyoppdagede cøliakere påvises det ofte mangel på vitaminene A, D og B9, samt mineralet jern. I en startperiode kan det være behov for tilskudd. Enkelte cøliakere kan også ha en forbigående laktoseintoleranse. Intoleransen imøtekommes med å gi en laktosefattig kost i en periode. Den første tiden vil også enkelte reagere på fet mat. Dette vil gi seg etter at tarmen har fått tid til å leges.

Kostveiledning og andre råd er nødvendig i den første tiden. Med glutenfri kost menes kost som ikke inneholder hvete, rug, bygg og vanlig havre. Hvetesorten spelt inneholder gluten og kan heller ikke spises. Havre kan erstattes av glutenfri havre. Alle andre sorter mel, korn, gryn og frø kan brukes, likeledes rene, ublandede produkter fra alle andre matvaregrupper. Mais, ris, bokhvete og hirse er gode erstatningsprodukter. Det fins også ulike melblandinger.

Varedeklarasjonen vil gi opplysning om industriproduserte matvarer inneholder glutenholdig korn eller mel. Det finnes i dag et utvalg av glutenfrie produkter i så godt som alle dagligvareforretninger. Cøliakiforeningen jobber for at utvalget skal bli enda bedre. Mange spisesteder tilbyr glutenfri mat. Alle med cøliaki i Norge har rett på statlig økonomisk støtte grunnet fordyret kosthold.

Glutenfri mat er enten merket ”glutenfri” eller ”naturlig fri for gluten”. Produkter merket med ”glutenfri” inneholder veldig små rester av gluten, gjerne i form av hvetestivelse. Glutenfritt gjærbakst blir gjerne mer vellykket med hvetestivelse, og de fleste cøliakere tåler små mengder. ”Naturlig fri for gluten” betyr at produktet ikke inneholder målbare glutenrester. Kontakt leverandøren av matvaren for nærmere produktinformasjon.

Dermatitis herpetiformis (DH)
Dermatitis herpetiformis er en kronisk hudsykdom av ukjent årsak. Sykdommen gir sterkt kløende hudutslett, og ved 80 – 90 prosent av tilfellene gir DH tarmforandringer av samme karakter som ved cøliaki. Glutenfri kost er nødvendig for å holde seg symptomfri. Jodredusert kost har vist seg å ha positiv virkning. En har også ved DH rett på statlig økonomisk støtte grunnet fordyret kosthold.

Utskriftsvennlig versjon

Del på Facebook