3 x god bakst
Publisert 8. februar 2010
I år kan du feire både Valentinsdag, fastelavnssøndag og morsdag på samme dag, nemlig søndag 14. februar. Hvorfor ikke bake et grovt, deilig hjertebrød til din kjære, invitere venner og familie til bollefest eller bygge et lappetårn til mor?
Valentinsdag
Mange tror at Valentinsdagen 14. februar er en amerikansk, kommersiell oppfinnelse, som spredte seg til Norge tidlig på 1990-tallet. Slik er det ikke! Valentin-markeringen går helt tilbake til romertiden. Ifølge sagnet ble presten Valentin henrettet 14. februar år 270 fordi han viet par i skjul, til tross for at keiser Claudius nektet soldater å gifte seg. På sin dødsdag skrev Valentin et vakkert kjærlighetsbrev til fengselsvokterens blinde datter. Han signerte brevet med ”Din Valentine”. Valentin ble senere gjort til helgen og paven erklærte, i år 498, 14. februar som St. Valentins Dag. I romertiden ble dagen et godt påskudd for de villeste fruktbarhetsfester. I så måte har markeringen avtatt en del i vår tid, men opp gjennom historien er den blitt holdt i hevd i Europa og USA som en kjærlighetens dag.
Bak et hjertebrød til din Valentin!
Fastelavn
Feiringen av fastelavn går helt tilbake til tiden før reformasjonen på 1500-tallet. Fastelavn var tidligere en stor folkefest med den beste maten i store mengder på bordet, inkludert de feteste fastelavnsboller. Den innledet den 40 dager lange fasten frem til påske. I disse 40 dagene skulle man leve nøkternt med brød og fisk som hovedingredienser i kostholdet. Med reformasjonen i 1536 forsvant fastetiden, men fastelavn fortsatte, og den antok etter hvert svært løsslupne former. Presteskapet i flere land satte en stopper for den, fordi den var “syndens lokkemat”, slik det het i Danmark.
I dag er fastelavn en harmløs og hyggelig markering, og det som i sin tid varte over flere dager, er nå begrenset til fastelavnssøndag. I Norge er det bollene og riset som minner oss om denne gamle tradisjonen. Etter gammel overtro trodde man at bjerkeris som ikke hadde sprunget ut, hadde fruktbarhetens kraft i seg. Åkre, dyr og mennesker ble riset for å sikre fruktbare år. Fastelavnsbollene stammer trolig fra Tyskland tilbake på 1600-tallet. I Norge kjenner vi skikken med boller først fra begynnelsen av forrige århundre.
Inviter til bollefest!
Morsdag
9. februar 1919 fikk mor sin egen dag i Norge, og starten fant sted i Bergen. En slitesterk tradisjon var født, og den er siden blitt feiret andre søndag i februar. Det hele startet med den amerikanske kvinnen Anna Maria Reeves Jarvis, som i 1858 lanserte “Mothers’ Work Days”. Jarvis arbeidet for å bedre de sanitære forholdene i amerikanske hjem, og så hvordan kvinnene slet under vanskelige forhold. Ved å lansere en egen “morsdag” håpet hun å sette fokus på forholdene. Det var imidlertidførst hennes datter, som også het Anna Maria Jarvis, som fikk etablert den som en nasjonal markering. For å hedre sin avdøde mor og alle andre mødre, ble den første morsdagen i historien feiret 10. mai 1908. Skikken spredte seg raskt til hele USA, og feires der hver andre søndag i mai. Her hjemme har morsdagen etter hvert blitt en familiedag med mor i sentrum, frokost på sengen, morsdagsblomster og morsdagskake.
Bygg et lappetårn til mor!
