Hvordan er nordmenns brødvaner?

Brødmat og brødmåltider står fortsatt sterkt i det norske kostholdet. Vi vil ha ferskt og grovt brød til frokost, lunsj og kvelds. Kvinner spiser grovere brød enn menn som foretrekker halvgrovt. Unge spiser mest grovt og halvgrovt brød, men er også den gruppen som spiser mer fine brødtyper enn de andre aldersgruppene. Dette er noen hovedkonklusjoner i en fersk fagrapport fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) basert på et forskningsprosjekt initiert og finansiert av Opplysningskontoret for brød og korn.

Grovt, godt og god vane

- Det er gledelig at folk er bevisste på de grove og litt sunnere alternativene i hverdagen. Det er tross alt hverdagsmaten som betyr mest for folks helse, understreker Torunn Nordbø, daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn. – Også dagligvaresalgsstatistikkene fra AC Nielsen Norge og nøkkeltall for totalmarkedet av bakervarer i Norge fra Flesland Markedsinformasjoner bekrefter denne klare tendensen til å velge grove brødsorter. Nordbø har også merket seg at hele 92 % mener brødmat smaker godt og er en god vane. – Det er adskillig enklere å fremme sunne vaner når utgangspunktet anses for å være smakfullt.

Ekstra oppmerksomhet mot barn og unge

Unges vaner skiller seg ganske mye fra gjennomsnittet. SIFO-rapporten understøttes av spisefaktatallene for 2007 og viser at andelen unge som ukentlig spiser frokost på kafé, snackbar osv. er langt høyere (30 %) enn befolkningen i sin helhet (15 %). Dette understreker også behovet for å jobbe aktivt med tilbudet av sunne varianter i det såkalte KBS-markedet, sier Torunn Nordbø. Opplysningskontoret for brød og korn har engasjert seg i dette gjennom en egen tiltaksgruppe som Helsedirektoratet har etablert som oppfølging av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 – 2011. Det er svært gledelig at SIFO-rapporten bekrefter at matpakken holder sin posisjon. Det er mange fristende utfordringer til matpakken. Vi må jobbe aktivt for å opprettholde og styrke matpakkens renommé, understreker Nordbø.

SIFO-rapporten dokumenterer også at barn og unge spiser mer søte bakevarer enn de andre aldersgruppene i Norge. Vi bruker boller, vafler og kaker når vi skal kose oss og når vi ønsker å gi barna ekstra oppmerksomhet eller belønning. – Det er naturlig at det søte dominerer når vi skal kose oss, sier Torunn Nordbø. – Vi koser oss kanskje mer enn før. Bakerbransjen tilbyr også sunnere varianter til kos som for eksempel grove rundstykker og müsliboller som kan erstatte de søte bollevariantene innimellom.

- Spise- og måltidsvaner etableres tidlig. Opplysningskontoret for brød og korn har derfor definert barn og unge som hovedmålgruppe for sin opplysningsvirksomhet, sier Nordbø. – Vi har i høst lansert et omfattende undervisningsmateriell knyttet til brød og korn beregnet på elever i grunnskolen. Materiellet består av fem moduler. Tre av disse har hovedfokus på kosthold og kostholdsvaner. Mange av kampanjene våre er også rettet direkte mot denne målgruppen, legger hun til.

Brødskala’n virker

- Det er også positivt at folks bevissthet rundt grove brødvarianter øker, sier Torunn Nordbø. – Det er ikke alltid lett å vite hva som er grovt når du står i butikken. Bakerbransjen har derfor introdusert en enkel merkeordning kalt Brødskala’n. SIFOs undersøkelse bekrefter at merkeordningen virker og gir forbrukeren god veiledning i kjøpsøyeblikket. Opplysningskontoret for brød og korn bruker Brødskala’n aktivt i sitt opplysningsarbeid.

Debatt er bra for helsa

Også den offentlige debatt om den ernæringsmessige verdien til brød- og kornprodukter ser ut til å påvirke folk i riktig retning, i følge SIFO-rapporten. Forskerne konkluderer med at folk følger med og nok har blitt mer bevisste brødkonsumenter på grunn av denne debatten. – Vi er klar over at det ikke er lett for folk flest å orientere seg i meningsjungelen rundt brød og korn. Det er til tider høyt støynivå i debattene, sier Torunn Nordbø. – Dette er en viktig grunn til at aktørene i verdikjeden fra jordet til bordet etablerte Opplysningskontoret for brød og korn i 2007. Brød- og kornbransjen er opptatt av at folk får tilgang på objektiv informasjon og dokumentert kunnskap om brød og korn. Vi i Opplysningskontoret skal bistå folk flest i sorteringen er fakta og synsing, sørge for at foreliggende kunnskap er tilgjengelig og tilrettelagt for ulike målgrupper. SIFO-rapporten tyder på at folk ikke har nådd metningspunktet hva angår slike debatter. Det er et godt utgangspunkt for å drive merkenøytral opplysningsvirksomhet, konstaterer Torunn Nordbø.

Viktig med solid kunnskapsbase

Grunnlaget for all troverdig opplysningsvirksomhet er kunnskap, solide fakta og god statistikk, poengterer Torunn Nordbø. – Det finnes mange faktakilder og et mangfold av meninger og synsing når det gjelder brød og korn. Relativt lite er hittil gjort for å samle, systematisere og tilrettelegge objektiv kunnskap og fakta. Opplysningskontoret for brød og korn har tatt flere initiativ for å bøte på dette. SIFO-rapporten Nordmenns brød- og kornvaner – i stabilitet og endring som foreligger i dag, er ett av dem. I de neste månedene skal vi studere rapporten grundig. Rapporten, vil sammen med andre kunnskapskilder som statistikk, markedsanalyser og annen relevant forskning, danne grunnlag for ulike opplysnings-prosjekter, forteller Nordbø. – Jeg håper korn- og bakerbransjen, helse- og matmyndigheter og andre også vil ha nytte av at kunnskap og fakta samles og systematiseres. Mer kunnskap gir bedre grunnlag for å forstå folks holdninger og valg og legger grunnlaget for å spre kunnskap og stimulere til sunn matglede med brød og korn konkluderer Torunn Nordbø, daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn.

Les mer om prosjektet eller last ned rapporten fra SIFOs nettsider.

Annechen Bahr Bugge, Randi Lavik, Kjersti Lillebø (2008):
Nordmenns brød- og kornvaner – i stabilitet og endring
Fagrapport nr. 2 – 2008, Oslo, SIFO.

Kontakt:
Torunn Nordbø
Opplysningskontoret for brød og korn
Tlf. 952 89 666
Epost: torunn@brodogkorn.no

Utskriftsvennlig versjon

Del på Facebook